Karen bodde først ett år i området og lærte seg språket og kulturen – det er nok en vesentlig styrke for prosjektet.

I dette prosjektet er det valgt ut landsbyer der jenter til nå ikke har hatt et skoletilbud utover 6. klasse.

En kvinne fra hver landsby får 2 års akademisk lærerutdanning i byen Mazar-E-Sharif samtidig som de får dekket kost og losji. Deretter returnerer de til sine landsbyer som lærere for jenter fra 13 år og oppover. Lærerne vil bli fulgt opp i landsbyene sine i 2 år.

Prosjektet er godkjent for 5 år av Norad og årlige tildelinger går gjennom Digni som er en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn. Helt konkret er det gjennom organisasjonen "Ungdom i Oppdrag" midlene tilkommer prosjektet hvor Karen er prosjektansvarlig. De årlige tildelte midlene fra Norad dekker imidlertid ikke opp de nøkterne budsjettene, - for i år ble det tildelt ca 70% av det budsjetterte, dvs ca 150.000,- mindre enn behovet. Midlene går til kost og losji for jentene, lønninger til to afghanske lærere, vakter, kokk og sjåfør. I tillegg koster det med oppsett av klasserom og kontor. Så behovet for tilleggsmidler er stort. Gaver/tilskudd innbetales til "Ungdom i Oppdrag" med øremerking dette prosjektet.

Prosjektleder Karen Korol arbeider frivillig og blir ikke lønnet. Hun betaler selv husvære (inkl. vakt), mat, elektrisitet, reise utav landet hver 4.måned, internett, telefon ++.

Karen snakker språket og kler seg som afghanere. På den måten har hun fått god kontakt med provinsguvernøren, dvs. den høyeste politiske lederen i provinsen. Og han har sørget for utdanningsdirektørens godkjenning av prosjektet. De lokale myndighetene vil imidlertid ikke ha noen myndighet over prosjektets økonomi.

I forbindelse med at VG intervjuet guvernør Atta Mohanned Noor i denne regionen i fjor høst, var Karen til stede og fikk fortalt om sitt utdanningsprosjekt for unge jenter i regionen. Hun fikk der full støtte fra denne politiske lederen, slik at utdanningsdirektøren har vært behjelpelig med alt hun har bedt om.

I det daglige arbeidet har hun også god kontakt med den internasjonale organisasjonen Omega som arbeider med lignende prosjekter i Afghanistan.

De første tre månedene i år startet med opplæring av hennes to lokale lærertrenere. Det var vanskelig å finne kvalifiserte kvinner til oppgaven, da det fortsatt er svært få av dem der.

For øvrig har mye tid gått med til å oppsøke distrikter der de vet at det er behov for et slikt tilbud. Utdanningsdirektøren har vært til god støtte i dette arbeidet. De måtte alliere seg med øverste leder av regionen for å presentere prosjektet for landsbylederne og skolelederne som igjen informerte innbyggerne og så etter potensielle jenter for prosjektet. Og dette tok tid, - i tillegg til at flom gjorde mange av veiene ufremkommelig. I tillegg ble kollegaer fra Omega involvert i en skyteepisode ved en av landsbyene.

Framover ser Karen behovet for å motivere flere i landsbyene til å se behovet for at jenter tar utdanning. For, - jenter med en utvidet utdanning øker sjansene for landsbyene til å utvikle seg til å bli sunne, selvstendige samfunn. Jenters muligheter til å forlate landsbyene sine er liten. De forblir gjerne i landsbyen sin, mens utdannede gutter forsvinner til byene for å søke lykken. Derfor er landsbyers mulighet for utvikling avhengig av at jentene blir utdannet.

PS! Soroptimistene i Askim yter tilskudd til prosjektet ved å gi overskuddet fra de årlige kransekakelotteriene før jul.